Neimen har du sett…

utsikt fra green court

/ Vår midlertidige utsikt /

So, we have now been here for a whole week! My chinese hasn’t improved much (this could be because I haven’t startet to study the language yet), but I have learnt some things. I use Nî hâo (hello) and xiè xiè (thank you) all the time, but that may have been expected of me, considering the fact that I knew the words before we went here. I am apparently bad at saying duì bù qî (sorry), since everytime I say it I either get strange looks or a ‘huff’ back. Or when I try shanghainese and say zeh wèh (goodbye), but get a bye bye back from the taxi-driver. It’s clearly not supposed to be easy, especially when you hear the world’s most difficult language being spoken around you all day. That makes you look around confused sometimes, making one wonder why one didn’t take a quick course in chinese first. Still, it has it’s charms; walking aroung in the streets and not understand a thing, or having the staff at the Apartment complex to scribble down weird, chinese symbols that you don’t understand – yet everyone around you do understand. Still, you get polite (and often embarrased) smiles back, and it’s a good vibe even though you don’t understand each other at all – something which happens often. I have heard that it sometimes works to be a little creative with a sketchpad, who knows- maybe that will be my new way of getting people to understand me. You never know… The only thing i do know is that I am excited to learn chinese – and that I want to learn lots.

//Ja, da har vi vært her i over en uke!  Kinesisken har ikke forbedret seg mye (det kan ha noe med at jeg ikke har startet på universitetet enda), men jeg lærer litt. Nî hâo (hei) og xiè xiè (takk) blir brukt hele tiden, men det var kanskje også forventet siden vi alle kunne ordene før vi dro. Å si duì bù qî (unnskyld) er jeg tydeligvis ganske dårlig på, når jeg enten får rare blikk eller et ‘huff’ tilbake. Eller når jeg prøver meg på shanghainesisk og sier zeh wèh (hade), men får et bye bye tilbake av taxi-sjåføren. Det skal ikke være lett nei, spesielt ikke når man hører verdens vanskeligste språk rundt seg brukt til dagligtale. Da blir det til at man noen ganger ser seg forvirret rundt, og lurer på hvorfor man i all verden har reist hit uten å ta et lynkurs i kinesisk først. Likevel har det sin sjarm; å gå rundt i gatene og ikke skjønne noenting, eller å måtte få de ansatte ved leilighetskomplekset til å skrible ned rare, kinesiske symboler som du ikke forstår – men som alle andre forstår. Likevel får man høflige (og mange ganger flaue) smil tilbake, og det er bare god stemning om man ikke skjønner hverandre i det hele tatt – noe som skjer ofte. Jeg har hørt at det funker å være litt kreativ med en tegneblokk i blant, mon tro om det blir mitt nye middel for å bli forstått. Man vet aldri… Det eneste jeg vet er at jeg er gira på å lære kinesisk – og jeg vil lære masse.

Advertisements

2 Comments Add yours

  1. Hanne says:

    Hei du:-)
    Så morsomt å følge deg i Kina:-) Gleder meg til de neste måndenes oppdateringer 🙂
    Lurer litt hva lukter du akkurat nå??

    Like

    1. maikenar says:

      ENDELIG fikk jeg til å svare kommentarer på bloggen! Beklager – det tok litt lang tid… Håper hva jeg sendte på snap svarte deg godt nok, hvis ikke tenkte jeg å skrive ett innlegg en gang om hva jeg ser og lukter rundt meg på gatene i Shanghai 🙂

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s