Å være takknemlig

Sett på denne før du leser: The Old Days Are Gone, by Gary Jules and the Group Rules.

Det kommer dager hvor jeg hører en god sang. Det kommer kvelder hvor jeg sitter med pc’en min, og jeg hører den igjen. Det kan hende jeg sitter og skriver. Det kan hende jeg leser. Gjør lekser. Lager et blogginnlegg. Det kan hende jeg er på vei til en venn. Og plutselig slår det meg – den sangen har jeg hørt før. Hvor har jeg hørt den? Når hørte jeg den? Hva minner den meg om?

I dag hørte jeg en slik sang. Og jeg begynte å tenke på så altfor mye. Jeg tenkte på hvor kjip dagen hadde startet. Jeg sølte frokosten over hele meg og baksetet i taxien på morgenen. Når jeg sto på metroen, sammen med 7 millioner andre, ble jeg bombardert med host, hark, spytt, blikk og skeive smil. Når jeg kom til mitt stopp gikk jeg fram til skolen – og jeg var for sen til timen. Jeg ble spurt ut om kinesiske tegn jeg ikke kunne, og dagen så ikke lys ut. Men så ble det lunsj. En kanadier tok meg med og bestilte fried rice. Vi satt på to krakker på et gatehjørne, ved siden av en eldre dame som sorterte søppel og et herlig, eldre par som koste seg med dumplings. Solen tittet fram, og vi så en blå himmel. Resten av skoledagen gikk forbi utrolig fort, og plutselig fant jeg meg på metroen igjen. Og plutselig får jeg en sitteplass. Når jeg kommer fram til endestasjonen, får jeg tak i en taxi så lett som bare det. Og han skjønner hvor jeg skal, han vet hvor det er. Og jeg kommer hjem, ser familien ved middagsbordet, går opp i loftstuen til min kjære pc – og begynner å skrive. Setter på spotify – og der er sangen igjen.

Det er ikke slik at jeg blir helt oversentimental når jeg hører en sang. Men dagen hadde vært så lang, og så jævlig – men samtidig så god. Hver dag bringer meg så mange minner. Jeg lever livet, men er samtidig offer for hverdagslige plager.

Og så lett som bare det lar jeg humøret mitt synke. Jeg huffer og puffer, irriterer meg over småting, banner over at ting ikke går min vei. Jeg klager til nabo, familie, en venn. Jeg gir stygge blikk til den uheldige mopedisten som får blikkontakt med meg. Jeg smiler ikke tilbake til den usikre turisten som ble sjeleglad for å se en annen utlending på metroen. Jeg er i et timeslangt, negativt, gledesdrepende og irriterende humør. Men så kommer jeg til å tenke på at alt ikke egentlig er så ille. Ting er egentlig ganske bra. Jeg er oppvokst i en flott familie. Jeg har blitt oppdratt til å være høflig, vise omsorg og føle glede. Jeg har tatt meg jobb hvor jeg har opplevd glede som aldri før, hvor jeg har sett så livsglede at det har gitt meg tårer. Gledestårer. Så mange mennesker har gitt meg så mange minner, og jeg er uendelig takknemlig for alle og enhver. Livet mitt er ikke ille i det hele tatt faktisk.

Det er synd, men samtidig helt ok, at en sang – en helt enkel sang – kan få meg til å tenke slik. Endre humøret mitt, og slik endre hele dagen. Endre tilværelsen. Jeg blir takknemlig. Og jeg føler meg heldig. Ikke ovenpå-jeg-har-det-bedre-enn-alle-andre-heldig, men genuint heldig.

Mens jeg skrev dette fikk jeg mamma til å sette seg ned og lese hva jeg har skrevet. Hun ga meg en klem og sa: «du vet Maiken, vi er alle helt vanlige mennesker vi også, og noen ganger lurer vi på hva det er som egentlig skjer». Og vet dere hva; dette er hva som skjer; jeg lever et nytt liv i en ny by i et nytt land. Jeg er glad, spent og nervøs hver dag – for hva enn dagen måtte bringe. Jeg har oppturer og nedturer, akkurat som dere der hjemme i Norge. Og jeg opplever gleder, plager og følelser – som vanlig. Jeg har mange tanker som må ut. Og jeg tror faktisk at, ved å dele mine følelser, opplevelser og inntrykk, at dere kan dra nytte av det. Uansett hva det måtte være. Vi er ikke alene her i verden – og ting går ikke plettfritt. Jeg bare ber om at dere, hvis dagen er kjip og ikke ser lys ut, tar dere et øyeblikk og lukker øynene. Setter på en sang. Eller ser ut av vinduet. Og tenker på hvorfor ting skjer. Og hvor heldig dere er. Vi fortjener alle å oppleve glede.

Det var alt fra meg. Over og ut 🙂

Advertisements

One Comment Add yours

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s