Inner Mongolia Day 1

So – as you know I took the liberty of going to Inner Mongolia last thursday. I left with three good friends of mine, and we had a private guide the entire way – his name was Chaolu and he was a Mongolian, owned 200 sheeps, was very humorous and just awesome. Together we were a travelling group of five, all from different countries – Norway, Canada, America, France and Mongolia. A blissfull mix if I may say so myself.

After a short week of exams we left early thursday morning on a flight (the American took a 22 hour train ride from Shanghai so she had left on wednesday), and landet in Hohhot, Inner Mongolia around 09:00. From there on it was just to run to the closest toilet (aka a hole in the ground – but I’m not complaining, our toilets at school are just the same) and change to thermal clothes and warm socks. Here it was cold. But god what nice air! The first thing the canadian noted when we walked off the plane and felt the first gust of wind was how fresh and clean it was – yes, it may have something to do with us living in a very polluted city, but it was delightful anyway. We quickly got out and met our guide waiting with a car, which took us 3 hours into the country – to the desert.

//Så – som dere vet tok jeg turen til Indre Mongolia forrige torsdag. Jeg dro med tre gode venninner av meg, og vi hadde med oss en privat guide hele veien – han het Chaolu og var mongoler, eide 200 sauer, var veldig lattermild og helt rå. Sammen var vi et reisefølge på fem, alle fra forskjellige land –  Norge, Kanada, Amerika, Frankrike og Mongolia. En salig blanding om jeg får si så meg selv.

Etter en kort uke med eksamener reiste vi tidlig torsdag morgen med fly (amerikaneren tok 22 timers tog fra Shanghai så hun dro onsdag), og landet i Hohhot, Indre Mongolia rundt klokken 09:00. Der var det bare å løpe til nærmeste toalett (aka hull i bakken – men jeg klager ikke, akkurat slikt ser det ut på skolen min også) og skifte til ullundertøy og varme sokker. Her var det kaldt. Men gud så deilig luft atte! Det første kanadieren bemerket seg når vi gikk ut av flyet og merket første vindgufset var hvor frisk og deilig luften er – ja, det kan jo ha noe med at vi bor i en meget forurenset by, men deilig var det uansett. Vi kom oss fort til vår ventende guide med bil, som tok oss 3 timer ut på landet – til ørkenen.

 

I have no pictures from this day because of the weather, so these are borrowed from my friends.

day 1 kameler

Then suddenly we’re there – everyone is a little bit tired, mainly due to the travelling. On our way to the desert, that we fond out is called Kubuqi, we have a short lunch break. Rice, vegetables, bread and lots of meat. -If there is one thing that mongolians like, says Chaolu, then it’s the meat! He smiles and continues to eat, while I look out the window and see a hint of rainclouds coming. -Well, that’s just great, says the frenchman, whom is also a vegeterian. Then we all laughed. -They all have vegetable dishes, Chaolu assures us, so it’s nothing to worry about… (little did we know that this theme was something we all would laugh about now at home again, you’ll know why soon). The lunch was good, and it helped a lot to have some food in our stomachs when we 1 hour later, stood in the middle of the desert while the rain was pouring and the wind was strong. I guess I actually had seen hints of rainy clouds in the city, but I didn’t mention it. After being told that we had to wait for 1 hour Chaolu decided to take us to see a big yurt, that sort of worked as a temple – but not now in the cold, of course. So there we stood and listened to some of the history of Mongolia, about Ghengis Khan, the life along the grasslands and wars, all while trying to get some warmth back to our fingers and toes.

//Så plutselig er vi der – alle er litt trøtte og slitne, reisen har tært på kroppen. På veien til ørkenen, som vi får vite heter Kubuqi, har vi en kort lunsj. Ris, grønnsaker, brød og masse kjøtt. -Er det èn ting mongolerne liker, sier Chaolu, så er det kjøtt! Han smiler og spiser videre, mens jeg ser ut vinduet og ser antydning til regn. -Jammen det er flott, sier franskmannen, som også er vegeterianer. Da ler vi godt. -De har alle grønnsaker, forsikrer Chaolu, så det er ingenting å bekymre seg om… (lite visste vi at temaet var noe vi kom til å le godt av nå i ettertid, hvorfor får dere vite underveis). Lunsjen var god den, og det hjalp å ha litt mat i magen der vi sto 1 time senere, midt i ørkenen mens regnet pøste på og vinden ulte. Jeg hadde altså sett en antydning til regnbyger i byen, men ikke nevnt det. Etter å ha fått beskjeden om 1 times ventetid bestemte Chaolu for å ta oss opp for å se på en stor yurt, som fungerte litt som et tempel – men ikke nå i kulden da såklart. Der sto vi og fikk høre om noe av historien til Mongolia, om Ghengis Khan, livet langs the grasslands og kriger, mens vi prøvde å få varme i både fingre og tær.

day 1 tempel yurt

After 1 hour of waiting (and exploring) the camels are here and we ride away. In the rain. The ride is cosy and cold, but I don’t think anyone of us took any notice, as we were all so happy to finally ride some camels!

// Etter 1 time med venting (og utforsking) kommer kamelene og vi rir avgårde. I regnet. Turen er koselig og kald, men jeg tror ikke noen av oss la merke til det, vi var for glade for å endelig kunne ri kameler!

day 1 camels

day 1 camelriding 2

image2

It won’t stop raining, the wind is taking a hold of my clothes and after 10 minutes I’m dead sure that I’ve lost one of my toes – I could barely move them. As the onely one representing Norway I had done the fine mistake of bringing the wrong shoes – and I was immensely embarassed over my own forgetfullness. But – luckily for me – I didn’t have to think of it for long, as we finally reached the sand dune where we – wait for it – were going to go sandsurfing. The wind took a hold our bodies, but what did we do? Well we went up the sand dune, after safely getting off the camels, and got to the top. And there we sandsurfed. We laughed, we shivered with cold and we joked. Chaolu joined us too, and probably though we were crazy as we surfed the sand dune on unsteady tobbogans. Oh it was so funny 🙂

//Det regner som bare det, vinden drar tak i klærne og etter 10 minutter er jeg sikker på at jeg har mistet en av tærne mine – jeg kunne nesten ikke bevege dem. Som eneste representant for Norge hadde jeg gjort den fine feilen av å bringe med meg feil sko – og jeg var veldig flau over min egen glemskhet. Men – heldigvis for meg – slapp jeg å tenke på det altfor lenge, når vi endelig kom fram til sanddynen hvor vi – wait for it – skulle sandsurfe. Vinden bet tak i kroppen, men hva gjorde vi ikke? Jo vi dro oss opp sanddynen, etter å ha kommet oss trygt av kamelene, og kom oss til toppen. Og der sandsurfet vi. Vi lo, vi skalv av kulde og vi tullet. Chaolu ble med på tullet, og syntes sikkert vi var gærne der vi surfet ned sanddynen på ustø akebrett. Det var så morsomt så 🙂

day 1 desert

Tired and soaked from the rain we turned back, climbed on the camels and started the ride home. And all of a sudden it starts snowing! Oh you should have seen the joy on Chaolu’s face as he saw the first snow of the year slowly start to cover the desert. It was truly a magnificent sight, and I am pretty sure our eyes were just as big as his. Seeing the desert beginning to slowly be covered in snow, we made our way back to the camp.

// Slitne og gjennomvåte fra regnet gikk vi tilbake, klatret opp på kamelene og startet hjemturen. Og helt plutselig begynner det å snø! Åh dere skulle sett det glade ansiktet til Chaolu når han så årets første snølag legge seg over ørkenen. Det var virkelig et praktfullt syn, og jeg er sikker på at våre øyne var like stor som hans. Mens vi så at ørkenen sakte begynne å bli dekket i snø kom vi oss tilbake til campen.

day 1 kameler

Back at the camp we got to warm up a little bit in the yurt of the grandfather (i think), and then we left for a cartrip back to the hotel. Awaiting was a hot shower for everyone, and the hotel rooms were covered in sand-covered clothes everywhere. Everything had to be dried, and quickly, because the next morning we were going to the great wall. But that will get it’s own blog post. Later!

// Tilbake på campen fikk vi varmet oss litt i yurten til gamlefaren, og så bar det videre med en biltur tilbake til hotellet. Der ventet en varm dusj på alle sammen, og hotellrommene var dekket med klær dekt i sand overalt. Alt måtte tørkes, og det kjapt, for neste morgen skulle vi til den kinesiske mur. Men det får sitt eget blogginnlegg. Vi snakkes!

day 1 yurt

Advertisements

3 Comments Add yours

  1. Arne Blom says:

    Fine reisebrev du skriver Maiken! Kult at du også skriver på engelsk! Nyt hver dag og la minnene bli endel av deg. Misunner deg muligheten du har fått. Det er noe annet enn syden turene jeg tok når jeg var på din alder. Sanden i Mongolia er mer spennende enn sanden på stranden i Spania! Hils Pelle og Mikkel og de to gamlisene du har med deg.

    Like

    1. maikenar says:

      Hei Arne! Tusen tusen takk, jeg gjør så godt jeg kan! Tro meg – her synker alt inn, selv om jeg tror jeg enda ikke helt har forstått hvor heldig jeg er. Dette er virkelig et eventyr 🙂 Jeg skal hilse masse! Du får hilse hjem til Norge.

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s